Essay

Essay defineres som "Eit upretensiøst (beskjedent, fordringslaust) forsøk på å ordne tankane litt omkring eit emne som forfattaren har lyst til å behandla, men som han - beskjedent - også meiner burde ha fått ei langt meir alvorleg og uttømmande omtale enn denne som han, ikkje-eksperten, kan komma med". (Michel de Montaigne)

Det finnes to hovedtyper av essay; personlig essay og saksessay. Personlig essay bygger på forfatterens egne tanker og opplevelser rundt et emne. Det skrives i jeg-form og er ganske subjektivt. I saksessay blir saken satt i sentrum og forfatterens tanker og meninger kommer ikke like godt frem som i et personlig essay. Her blir det blandet inn litt vitenskap og kunnskap om emne og det er meningen at essayet blir litt lærerikt. Det er viktig å ha en "rød tråd" gjennom essayet. Da kan tankene til skribenten flyte rundt, før de samles til en konklusjon på slutten.

Essay og kåseri ligger nærme hverandre i sjangerskuffen. Begge sjangrene er personlige og subjektive, men kåseri er en mer muntlig sjanger.

Dikt anal-yse

"Pik(k)en på ana(l)tomikammeret" av Henrik Wergeland

Motiv: En pike som er død og skal bli obdusert på anatomikammeret.

Synsvinkel: Diktet fortelles av han som skal obdusere henne, som er en legestudent, patolog eller anatom.

Oppsett: Diktet har fem strofer og seks verselinjer i hver strofe. Hver tredje verselinje enderim.

Tema: Fattigdom, forskjell på fattig og rik.

Handling: Obdusereren kjenner igjen piken, som er en bardomsvenn. Hun har nok lidd en lei skjebne hvor hun er føtd inn i en fattig familie og derfor levd i fattigdom.


"Sjøfuglen" av Johan Sebastian Welhaven


Oppsett: 5 strofer og 4 verslinjer i hver strofe. Mye rytme i diktet.
Motiv: En fugl svømmer stille rundt i havet hvor bølgene spiller rundt dens bryst.
Tema: Liv og død.
Rim: Annenhver linje rimer på hverandre. Enderim.
Handling: En fugl som svømmer stille omkring, så kommer en jeger som skyter på fuglen. Fuglen klarer ikke komme seg til reiret sitt, og dykker derfor ner i sjøen. Fuglen dør her og ligger stille på bunden.
Metaforer: bølgen lukker seg – døden.
Episk dikt: handlingen i diktet er en historie.

Renessansen

Gjenfødelse
Ordet renessanse betyr gjenfødelse. I denne forbindelse er det snakk om gjenfødelse av antikken.

Kirken mister makt
Folk begynte å tenke selv og var realistiske til ting. Derfor var det ikke alle som lenger trodde på det kirken påstod.

Økonomisk oppgangstid
I middelalderen var økonomien langt nede etter kriger, pest og hungersnød. Det utviklet seg nye handelsforbindelser og et friere marked, som var grunnen til oppgangstiden.

Individualismen
En filosofi som legger vekt på individuell frihet.

Leonardo da Vinci
En av de fremste kunstnerne i renessansen, en multikunstner som både var maler, håndverker og vitenskapsmann.


Michelangelo
Også en av de ledene kunstnerne i renessansen. Han var billedhugger, maler, arkitekt, poet og ingeniør.


Renessansemennesket
Både Da Vinci og Michelangelo var renessansemennesker; de hadde begge usedvanlig brede kunnskaper innenfor flere vitenskaplige felt.


Humanistene
Humanistenes idealer var harmoni og likevekt. De var en elite av lærde folk, som satte mennesket i sentrum.

Reformasjonen og Martin Luther
Martin Luther var tysk teolog, katolsk prest og reformat. Han utløste rerformasjonen, som var en religiøs omvending fra katolismen til protestantismen

Boktrykkerkunsten og Johann Gutenberg
Johann Gutenberg var en tysk gullsmed og metallurg som er kjent for å ha utviklet boktrykkerkunsten.

Jeget
I middelalderen følte folk seg som medlem av et felleskap, mens i renessansen møter vi en ny bevissthet om jeget.

Michel de Montaigne
Fransk filosof og forfatter kjent for sine essays.


Hvorfor blir ikke 1500-tallets renessanse så viktig for norsk kultur som for kulturen lenger sør i Europa?

Bevegelsen i Renessansen stoppet nesten helt da det kom til Norgen og Danmark, på grunn av datidens dårlige kommunikasjonsmetoder og kontakt. Renessansen var mer sentral i Sør-Europa, ettersom den utviklet seg der, i Italia. I Norge har vi Vikingtiden å se tilbake på i stedet for.


Hva slags bøker skriver Absalon Pedersson Beyer og Peder Clausson Friis?

Absalon Pedersson Beyer og Peder Clausson Friis skrev om Norge og hvordan det så ut i landet på den tiden. Friis oversatte sagaer og skrev også topografiske tekster om Norge. Beyer sammenlignet Norges historie med menneskelivet og hverdagen til nordmennene.

Tidslinje

Forberedelse til skrivedag

Mellomalderen

Norsk nettskole sin side om Mellomlalderen
Wikipedia sin side om Mellomalderen

Kva er ein artikkel?


- Samnemning på fleire forholdsvis ulike teksttypar.
- Sakleg tekst som har eitt emne i fokus heile tida.
- Somme artiklar gir opplysningar, andre gir uttrykk for tankar og meiningar.
- Artiklar kan vere både subjektive og objektive.
- Artikkel er ein sakleg sjanger.
- Han kan samanliknast med den tradisjonelle skulestilen der du skal gjere greie for eller drøfte eit emne eller eit saksforhold.
- Artikkelen er resonnerande, logisk og objektiv.
- Artiklar kan ha ulik lengde og ulikt innhald, men det er bere eitt emne som skal vere i fokus heile vegen.
- Samtidig er det vanleg at artikkelen viser fram og drøftar ulike sider ved emnet.


Kilder: www.norsknettskole.no
Kjennetekn

Solsangen av Frans av Assisi

Solsangen er et dikt der Frans sitt positive syn på ting rundt han kommer frem. I dette diktet takker han Herren for alt det flotte han har skapt. Og sammenligner solen, månen, stjernene, vinden, ilden og jorden med familiemedlemmer. Han bruker mye gjentakelse når han beskriver og takker.

Diktet er oversatt til norsk, mest kjent som ”Takk Gud, for alle gode ting” i Norsk salmebok.

Eddadikt

Eddadikt er fortellinger som ble til gjennom muntlig spredning i norrøn tid. De ble overlevert rundt omkring muntlig i ca. 400 år før prester og munker på Island skrev de ned rundt 1200-tallet. Diktene hadde forskjellige tema og ble delt inn deretter; i gudedikt og heltedikt. Gudediktene omhandler de norrøne gudene Tor, Odin, Loke Frøy og Frøya i forskjellige situasjoner. I heltediktene fortelles det sagn om mennesker som har fått overnaturlige evner. Et eksempel på et heltedikt er fortellingene om Sigurd Fåvnesbane, også kjent som ”Dragedreperen”.

I den delen av Snorre-Edda som vi leser om i boken vår, får vi høre fortellingen om guden Loke og de rundt han. Loke er fin å se på, men er ikke så snill. Han er slu og førte familien sin i vansker. Han er sønn av jotunen Fårbaute og hans mor er enten Lauvøy eller Nål. Loke har flere barn., blant andre Midgardsormen, Hel og Fenresulven.

Litteratur og kultur i Middelalderen

Fra eventyrlige historier om prinser, prinsesser og drager, til dagens realistiske og ekte fortellinger. Mye er forandret på den litterære og kulturelle fronten siden middelalderen. På den tiden var det svært få som kunne lese, så litterære begrep som bl.a. forfatter hadde en annen betydning da. En forfatter var en som formidlet historier og kunnskap videre, og ingen var egentlig interesserte i hvem som stod bak kunnskapen. Ordet ”roman” hadde også en annen betydning enn det har i dag. Romaner var tekster som var skrevet på fransk, et av de romanske språkene, altså talespråket.
Kulturen i middelalderen hadde en del og si i forhold til litteraturen. I tidlig middelalder foregikk skriftkulturen på latin i klostrene, samtidig som Pavekirken vokste. Da ridderkulturen oppstod i høymiddelalderen ble fortellinger om riddere og helter som Arthur og Roland skrevet ned. Og idet pesten rammer Europa og kirken mister makten, blir mer realistiske tekster komponert.

Hei.

Jeg tror jeg vil like denne bloggen bedre, siden den er ny og ikke hemmelig. Nå er det ikke så lang tid igjen av timen, så jeg får ikke tid til å skrive et langt innlegg. Da har jeg det til gode. Hurra!