AC/DC i live

Jeg hadde egentlig ingen særlige forventninger til denne konserten jeg skulle på. Gamle rockebestefedre! Hvor mye orker de å gi liksom? Slik tenkte jeg i forkant. Guriland, jeg ble rett og slett blåst av banen av vinden som følget av "The Rock'n'Roll Train"! De sexfikserte djevlene i AC/DC rocket ullsokkene av de 23.000 mennesker som hadde tatt turen gjennom iskalde Oslo. Spesielt imponert ble jeg av førstegitarist Angus Young med sine ekstravagante ferdigheter som jeg aldri har sett maken til! Spillemaskinen løp frem og tilbake på scenen og serverte riff på riff mens jeg ble stående å måpe.
Klemt sammen av kjempefans av typen middelaldrene menn i skinnjakker, ble jeg mettet av en god blanding gamle klassikere og noen nye melodier. Sammen med et overdådig sceneshow ble dette en høyspent og intens opplevelse for en 17-åring. Det var rett og slett fantastisk!

(Fotografi av Tone Rusdal)

Hedda Gabler

Konflikten i dramaet
Konflikten i dramaet vil jeg si omhandler i hovedsak Jørgen Tesman, Hedda Gabler og Eilert Løvborg. Hedda er datter av general Gabler og er en populær og yndig frøken. Mange blir overrasket da hun velger å gifte seg med Jørgen Tesman. Både deres ekteskap og Heddas lykke kommer an på om Tesman for stillingen som professor. Det blir ståhei da de får høre om at Eilert Løvberg, Heddas gamle flamme, som nå er Tesmans konkurrent, også har blitt tilbudt den stillingen. Fru Elvstedt blir en del av konflinkten når hun tilbringer så mye tid sammen med Hedda giftet seg med Tesman for hun trodde han ville nå langt, og hun trengte en forsørger. Det virker som om hun ikke trives i rollen som Tesmans frue, når situasjonen er som den er.

Dramaet er skrevet i den "psykologiske dramaperioden" til Ibsen.
Stykket er skrevet I 1890. På den tiden skulle litteraturen utøve samfunnskritikk, avsløre hykleri og dobbeltmoral. Ibsen forteller fra kvinnens ståsted i ekteskapet, det er Heddas spesielle personlighet som blir satt i sentrum.
Personkarakteristikk av Hedda.
Hedda er en veldig selvopptatt kvinne, og hun trenger all oppmerksomheten hun kan få. Hun er veldig sta, og trenger noen hun kan ta kontroll over. Hun er flink til å få mennesker til å gjøre akkurat som hun vil. Hedda er veldig kravstor, og sutrer over bagateller, som bl.a. ridehesten hun ikke får av ektemannen sin.

Feminine og maskuline trekk ved Hedda og Tesman.
Utseendemessig er Hedda ganske feminin. Hun kler seg i kjoler og ser ut som en kvinne. Oppførselen hennes er også feminin, men noen ganger virker hun dominerende og litt mandig. Hobbyen hennes, å skyte med pistoler, er svært maskulin. Det kan virke ekstra maskulint i den tiden de lever i, siden kjønnsrollene var så klare på den tiden. Tesman er en ganske følsom og kjærlig person, spesielt overfor tantene sine. Dette kan virke litt feminint. Derimot kler han seg og ser ut som en mann.
Hvilken rolle spiller tantene i stykket?
Jeg vil si at tantene spiller ren ganske sentral rolle, fordi de står Tesman veldig nær. Da Tesman mistet foreldrene sine som barn, var det tantene som tok seg av han. Han vokste opp sammen med de og de har hatt stor innflytelse på ham, og har nok vært med på å forme han som person. Tesman setter stor pris på dem.

Hvorfor tror du Ibsen har valgt å kalle Hedda for Hedda Gabler og ikke Hedda Tesman?
Henrik Ibsen mente at Heddas personlighet mer burde anses som sin fars datter enn sin ektemanns hustru.

Hva er temaet i stykket? Budskap?
Tema: Kvinnerollen

Kontraster mellom Tesman og Løvborg?
Den største kontrasten mellom Tesman og Løvborg er at Tesman lever og tenker i datidens tankeganger, mens Løvborg er mer retter mot fremtiden og skriver om den.


http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_litteratur

Tommeliten

Tommeliten handler om denne lille gutten som ikke er større enn en tomme. Eventyret omhandler forskjellige hendelser han kommer oppi på grunn av størrelsen og oppførselen hans. Det finnes flere versjoner av dette eventyret. Det ble blant annet innsamlet og skrevet ned med en personlig vri, av franskmannen Charles Perrault i 1667. Brødrene Grimm har også sin versjon av eventyret. Det blir omtalt som et undereventyr, det er en lang historie som foregår i en sekundær verden. I den engelske versjonen blir handlingen lagt til England med kong Arthur og trollmannen Merlin med. Den norske versjonen er en mye kortere historie i forhold til den engelske. Begge eventyrene har samme grunnhandling Det er et moralsk eventyr med en forebyggende hensikt med tanke på barns oppførsel. Eventyret har de typiske sjangertrekkene, med innledning, totallsloven og tretallsloven. Det ender dog trist, da Tommeliten dør i slutten.

Kvitebjørn kong Valemon

I eventyret om Kvitebjørn kong Valemon finner jeg mange sjangertrekk. For det første så begynner eventyret med ”Det var en gang...”, noe som er ganske typisk for eventyr. Det er ikke alle eventyr som begynner slik, men de aller fleste begynner med en lignende innledning. Det er gjentakelse i eventyret, tretallsloven er med sammen med loven om bakvekt: Her er det nemlig en far som har tre døtre, hvor den tredje og siste er mest viktig. Den tredje datteren blir giftet bort til en forhekset prins, og eventyret er et omskapelseseventyr som handler om hennes kamp for å gjøre prinsen sin til et helt menneske. Det er tre ting hun må gjøre for å oppheve forbannelsen og har tre hjelpemidler: Gullnøste, gullsaks og hespetre. Jenta er helten i eventyret og kjemper mot det onde, trollkjerringa. Etter kampen vinner heltinnen og eventyret får en rolig avslutning (hvileloven).