Fremmed(frykt)

Religiøse symboler fjernes, barna våre skjermes.
Vi nordmenn er redde, og vi lar oss lett skremme.
Ubekvemt stemning når en ikke selv er hjemme.

Vi tar til oss det kjente,
så vi vet hva vi har i vente.

Det blir ikke mye fremmed igjen
En homofil mann kan skape frykt, bare det er ganske sykt

Det blir ikke mye fremmed igjen, når det fjernes av våre overmenn.

Jeg vil fortelle om den største kulturopplevelsen jeg har hatt til nå. (Ac/dc klarte faktisk ikke å toppe det). I fjor sommer dro jeg med meg pappan min til Praha i Tjekkia. I hovedsak for å se en av mine helter i denne verden, nemlig Tom Waits. Jeg er glad at jeg oppdaget denne typen musikk når jeg var rundt tolv år, slik at det er han som er helten min i dag, og ikke Rihanna. Jeg forstår at det er så og si umulig å omvende de personene som har sklidd ut i Hip-hop-havet. For når jeg vil vise dem litt "Maren-musikk" er det som om øreproppene er tikkende bomber som må fortest mulig ut av ørene deres! Men men, de om det. Det var denne konserten jeg skulle fortelle om.

Jeg stod omtrent syv meter fra han da lysene kom på. Jeg ble litt overrasket, litt glad og litt skremt på samme tid. For han er faktisk ganske skummel. Så måtte jeg skynde meg til plassen min. Jeg hadde en klomp i halsen da han begynte å spille. Samtidig som jeg smilte så bredt som jeg aldri har smilt før! I den tredje sangen måtte jeg grine litt. Dette var stort for meg. Jeg husker hvor surrealistisk det var når han begynte å synge Lucinda. Og når jeg hører den nå, så tenker jeg bare: Wow.

"Let's talk about family reunions. My family reunion or your family reunion. Any family reunion. I don't like them (...) There's too many people I know. There is Paul, don't look. There is Kate, don't look. Do not look. And there is Uncle vernon, uncle vernon, independent as a hog on ice. Hes a big shot down there at the slaughterhouse. Plays accordion for Mr. Weiss." Veldig fint.

Det høres jo kjempedust ut å grine på en konsert, men det var mer sånn at jeg hadde ett par tårer i øyene som bare kom ut! Bare to i denne omgang. Jeg kan ikke forklare det. Han er jo "bare" en litt gammel mann med kraftig stemme og sært, men flott sceneshow. Han har jo "bare" noen nydelige og noen steinkule tekster som er puttet inni en eksperimentell og alternativ sammensetning av toner. Han er jo bare helt utrolig. Jeg trengte litt tid i etterkant til å tenke over konserten og la opplevelsen av denne mannen synke inn.

Setliste:
1. Lucinda
2. Down in the Hole
3. Falling Down
4. All the World Is Green
5. I’ll Shoot the Moon
6. Cemetery Polka
7. Hang Down Your Head
8. Eyeball Kid
9. Rain Dogs (with a motif from Russian Dance)
10. On the Nickel
11. Invitation to the Blues

12. Tom Traubert’s Blues
13. House Where Nobody Lives
14. Innocent When You Dream
15. Lie To Me
16. Hoist That Rag
17. Bottom of the World
18. Trampled Rose
19. Jesus Gonna Be Here
20. Dirt in the Ground
21. Make It Rain
22. Other Side Of The World
23. Singapore

Vakkert.