Om kjønn og kjønnsforskjeller

Det er en kjent sak at kvinner og menn er forskjellige. Men hvorfor er vi forskjellige? Hvorfor har vi ulike interesser? Ligger det i genene, eller er det samfunnet som påvirker oss slik at vi blir som vi blir?

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen mener at det å si at menn og kvinner er født forskjellige og med ulik oppbygning av hjernen, er gammeldags forskning. Men er det egentlig det? Er det liksom bare fysikken som skiller oss?

Norge ble av FN, i 2008, kåret til verdens mest likestilte land. Likevel finner vi flest kvinner i omsorgsyrker, og flest menn i tekniske yrker. Jeg tror at dette har med interesser å gjøre. Hvorfor skal en kvinne jobbe som ingeniør hvis hun ikke har lyst? En kvinne er nok vel så kompetent til slikt arbeid som en mann, men kvinner er nok bare ikke like interessert i de tingene. På samme måte kan en mann gjøre en glimrende jobb som sykepleier eller omsorgsarbeider, men velger stort sett yrker som innebærer tall, teknikk og/eller tunge løft. Så er spørsmålet: Hvorfor er det sånn? Hvorfor har menn og kvinner ulike interesser? Arv eller miljø? Personlig tror jeg at det er en solid blanding av dette. Gener og arv spiller absolutt en stor rolle. Vi ser forskjellige ut, vi tenker forskjellig og oppfører oss forskjellig fra hverandre. Det kan umulig være samfunnspåvirkning som ene og alene er grunn til dette.

Her er 1900-tallets store, kvinnelige filosof, Simone de Beauvoir, uenig med meg. Hun skrev en bok om kvinner og deres stilling i samfunnet, kalt ”Det annet kjønn”. En av hennes mest kjente utsagn fra denne boka var nemlig følgende: ”Levd erfaring”: ”Man fødes ikke som kvinne, man blir det.” Hun levde i en tid der kvinner ble sett på som mindre verdifulle enn menn, og hun jobbet for å endre dette synet. Da var det samfunnet og kulturen som hadde dette synet, og dermed formet mann og kvinne slik normene sa.

Dagens forskere er uenige om dette spørsmålet. Forsker Simon Baron Cohen har sett på forskjeller mellom jenter og gutter fra fødselen av . Han utførte et forskningseksperiment der nyfødte barn, kun en dag gamle, ble presentert for enten en mekanisk gjenstand eller et ansikt. Her viste det seg at guttene så lenger på den mekaniske gjenstanden, mens jentene så lenger på ansiktet. Og dette var på deres første dag i livet, før verken leketøysforhandlere eller andre hadde fått mulighet til å påvirke barnet på noen som helst måte. Det Baron Cohen mener er at disse interesseforskjellene har oppstått før fødselen. Han mener at det er mengden av de forskjellige hormonene i kroppen som avgjør hvordan hjernen utvikles: Testosteronet som det viktigste hormonet. Gutter produserer dobbelt så mye testosteron som jenter. Baron Cohen fulgte barna da de var født og så at de med høyt testosteronnivå, utviklet språk og sosiale antenner tregere. Også da barna ble eldre oppdaget forskerne at de med mye testosteron hadde vanskeligere for å føle empati og å kunne forstå andres følelser, i tillegg til at disse barna var mer opptatt av å finne ut hvordan ting fungerer, altså litt mekaniske og tekniske interesser.

Men er det bare den biologiske biten som bestemmer hvordan vi blir? Jeg mener at grunnlaget for våre forskjellige interesser og evner ligger i genene. Men jeg tror også at samfunn og miljø spiller en stor rolle. Samfunnet underbygger på en måte det som forventes av oss som gutt eller jente. Leketøysbutikker viser tydelig hva som er ment for gutter og hva som er ment for jenter. Hvis en ung gutt går i rosa klær, kan vi oppfatte han som feminin og jentete. Og er han frisør i tillegg, ja, da må han nesten være homofil. Det er sjelden vi ser jenter på byggfag eller elektrofag, men heldigvis har vi muligheten til å gjøre akkurat det vi vil, selv om det kanskje går i mot ”normene”.

Kilder: Tv-programmet ”Hjernevask” episode 1
Tro og tanke, Dahl/Zwicky, Aschehoug Forlag, 2008

Modernismen, oppsummering

Oppsummeringsspørsmål

 

1. I tradisjonalisme er formen det viktigste kjennetegnet. Bruker eksisterende uttrykksformer og utvikler dem videre. Mens i moderniteten/det moderne prosjekt er innholdet det viktigste. Troen på at vår egen fornuft kan skape framskritt står sterkt.
2. Nyrealistiske verk var ofte store episke fortellinger med et stort persongalleri og en kronologisk oppbygning. Handlingen var ofte fra fortiden.
3. En dannelsesroman er en roman der man følger en persons utvikling. Dannet av omgivelsene. En slik roman passer inn i det moderne prosjekt, fordi det er en slags utviklingsoptimisme.
4. Sigrid Undset skrev i hovedsak mot det moderne prosjekts retning, ved at hu var for kirkens autoritet og mannsdominert samfunn. Men hun var for at menneskene skal følge sine egne drømmer som er overens med det moderne prosjekt.
5. .
6. Veldig kort fortalt så handlet debatten om Knut Hamsun om hans støtte til Hitler og nazi-regiment.
7. .
8. Uenighetene i kulturdebatten handlet om politikk, moral, religion og kultur. Nordahl Grieg er kjent for sin innsats under andre verdenskrig. Han var blant annet med på å redde Norges Banks gullbeholdning. Han ville bygge et rettferdig og fredlig samfunn.
9. Sentrallyrikk er dikt som ble skrevet i en tradisjonell form, men som handler om allmenne temaer som livet, døden, kjærlighet, sorg osv.
10. .
11. .
12. Helvetesdebatten handlet om at kristne mente man ville havne i helvete om man ikke følgte den kristne tro og lære. Mykledebatten dreide seg om pornografi i skjønnlitteraturen.
13. Jens Bjørneboe engasjerte seg i saker der dømte var uskyldige. Han skrev om at samfunnet drev menneskene inn i ondskap og undertrykkelse.
14. Etter noen krigspregede tiår kom hippie-kulturen opp og fram på 60- og 70-tallet. De var mye mer frigjorte og stod for budskapet ”make love, not war”.
15. Pass.
16. .
17. I skittenrealismen skildres ofte negative sider ved samfunnet. For eksempel vold, psykiske lidelser, ensomhet og sorg.