Russetid og eksamen

Russetiden e i foll gang... Nå skame gå og ta ein dust som ødela någe av guttene sine kler med egg!! Derfor må eg skriva ferdig ittepå.

Om kjønn og kjønnsforskjeller

Det er en kjent sak at kvinner og menn er forskjellige. Men hvorfor er vi forskjellige? Hvorfor har vi ulike interesser? Ligger det i genene, eller er det samfunnet som påvirker oss slik at vi blir som vi blir?

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen mener at det å si at menn og kvinner er født forskjellige og med ulik oppbygning av hjernen, er gammeldags forskning. Men er det egentlig det? Er det liksom bare fysikken som skiller oss?

Norge ble av FN, i 2008, kåret til verdens mest likestilte land. Likevel finner vi flest kvinner i omsorgsyrker, og flest menn i tekniske yrker. Jeg tror at dette har med interesser å gjøre. Hvorfor skal en kvinne jobbe som ingeniør hvis hun ikke har lyst? En kvinne er nok vel så kompetent til slikt arbeid som en mann, men kvinner er nok bare ikke like interessert i de tingene. På samme måte kan en mann gjøre en glimrende jobb som sykepleier eller omsorgsarbeider, men velger stort sett yrker som innebærer tall, teknikk og/eller tunge løft. Så er spørsmålet: Hvorfor er det sånn? Hvorfor har menn og kvinner ulike interesser? Arv eller miljø? Personlig tror jeg at det er en solid blanding av dette. Gener og arv spiller absolutt en stor rolle. Vi ser forskjellige ut, vi tenker forskjellig og oppfører oss forskjellig fra hverandre. Det kan umulig være samfunnspåvirkning som ene og alene er grunn til dette.

Her er 1900-tallets store, kvinnelige filosof, Simone de Beauvoir, uenig med meg. Hun skrev en bok om kvinner og deres stilling i samfunnet, kalt ”Det annet kjønn”. En av hennes mest kjente utsagn fra denne boka var nemlig følgende: ”Levd erfaring”: ”Man fødes ikke som kvinne, man blir det.” Hun levde i en tid der kvinner ble sett på som mindre verdifulle enn menn, og hun jobbet for å endre dette synet. Da var det samfunnet og kulturen som hadde dette synet, og dermed formet mann og kvinne slik normene sa.

Dagens forskere er uenige om dette spørsmålet. Forsker Simon Baron Cohen har sett på forskjeller mellom jenter og gutter fra fødselen av . Han utførte et forskningseksperiment der nyfødte barn, kun en dag gamle, ble presentert for enten en mekanisk gjenstand eller et ansikt. Her viste det seg at guttene så lenger på den mekaniske gjenstanden, mens jentene så lenger på ansiktet. Og dette var på deres første dag i livet, før verken leketøysforhandlere eller andre hadde fått mulighet til å påvirke barnet på noen som helst måte. Det Baron Cohen mener er at disse interesseforskjellene har oppstått før fødselen. Han mener at det er mengden av de forskjellige hormonene i kroppen som avgjør hvordan hjernen utvikles: Testosteronet som det viktigste hormonet. Gutter produserer dobbelt så mye testosteron som jenter. Baron Cohen fulgte barna da de var født og så at de med høyt testosteronnivå, utviklet språk og sosiale antenner tregere. Også da barna ble eldre oppdaget forskerne at de med mye testosteron hadde vanskeligere for å føle empati og å kunne forstå andres følelser, i tillegg til at disse barna var mer opptatt av å finne ut hvordan ting fungerer, altså litt mekaniske og tekniske interesser.

Men er det bare den biologiske biten som bestemmer hvordan vi blir? Jeg mener at grunnlaget for våre forskjellige interesser og evner ligger i genene. Men jeg tror også at samfunn og miljø spiller en stor rolle. Samfunnet underbygger på en måte det som forventes av oss som gutt eller jente. Leketøysbutikker viser tydelig hva som er ment for gutter og hva som er ment for jenter. Hvis en ung gutt går i rosa klær, kan vi oppfatte han som feminin og jentete. Og er han frisør i tillegg, ja, da må han nesten være homofil. Det er sjelden vi ser jenter på byggfag eller elektrofag, men heldigvis har vi muligheten til å gjøre akkurat det vi vil, selv om det kanskje går i mot ”normene”.

Kilder: Tv-programmet ”Hjernevask” episode 1
Tro og tanke, Dahl/Zwicky, Aschehoug Forlag, 2008

Modernismen, oppsummering

Oppsummeringsspørsmål

 

1. I tradisjonalisme er formen det viktigste kjennetegnet. Bruker eksisterende uttrykksformer og utvikler dem videre. Mens i moderniteten/det moderne prosjekt er innholdet det viktigste. Troen på at vår egen fornuft kan skape framskritt står sterkt.
2. Nyrealistiske verk var ofte store episke fortellinger med et stort persongalleri og en kronologisk oppbygning. Handlingen var ofte fra fortiden.
3. En dannelsesroman er en roman der man følger en persons utvikling. Dannet av omgivelsene. En slik roman passer inn i det moderne prosjekt, fordi det er en slags utviklingsoptimisme.
4. Sigrid Undset skrev i hovedsak mot det moderne prosjekts retning, ved at hu var for kirkens autoritet og mannsdominert samfunn. Men hun var for at menneskene skal følge sine egne drømmer som er overens med det moderne prosjekt.
5. .
6. Veldig kort fortalt så handlet debatten om Knut Hamsun om hans støtte til Hitler og nazi-regiment.
7. .
8. Uenighetene i kulturdebatten handlet om politikk, moral, religion og kultur. Nordahl Grieg er kjent for sin innsats under andre verdenskrig. Han var blant annet med på å redde Norges Banks gullbeholdning. Han ville bygge et rettferdig og fredlig samfunn.
9. Sentrallyrikk er dikt som ble skrevet i en tradisjonell form, men som handler om allmenne temaer som livet, døden, kjærlighet, sorg osv.
10. .
11. .
12. Helvetesdebatten handlet om at kristne mente man ville havne i helvete om man ikke følgte den kristne tro og lære. Mykledebatten dreide seg om pornografi i skjønnlitteraturen.
13. Jens Bjørneboe engasjerte seg i saker der dømte var uskyldige. Han skrev om at samfunnet drev menneskene inn i ondskap og undertrykkelse.
14. Etter noen krigspregede tiår kom hippie-kulturen opp og fram på 60- og 70-tallet. De var mye mer frigjorte og stod for budskapet ”make love, not war”.
15. Pass.
16. .
17. I skittenrealismen skildres ofte negative sider ved samfunnet. For eksempel vold, psykiske lidelser, ensomhet og sorg.

Sult

Sult er skrevet av Knut Hamsun, og gitt ut første gang i 1890. Romanen regnes som Hamsuns gjennombrudd. Sult handler om en fattig, ung mann som oppholder seg i Kristiania. Han har ikke penger til mat, og blir flere ganger kastet ut av de stedene han bor. Han forsøker å leve på sin evne til å forfatte, og leverer inn tekster til en avis for å tjene penger på denne måten. Selv om han tydelig sliter, gjør han alt for å opprettholde verdigheten sin. Han kler seg pent, og oppfører seg som om alt er helt ok, når han møter andre mennesker. En annen ting er at når han først klarer å skaffe seg litt penger, gir han disse videre til andre som tilsynelatende er mye fattigere enn han, selv om han trenger dem selv. 

Denne mannen sliter virkelig. Handlingen foregår om vinteren, og uten mat og husly, eller penger til varme klær, blir det problematisk og kaldt for ham. Det er flere ganger hvor det ser ut til at det virkelig går galt, men hver gang er det noe som redder han for en liten stund om gangen. 

Man kan få inntrykk av at denne mannen er litt mentalt forstyrret. Han reagerer så forskjellig på ting som skjer, at man skulle tro det var forskjellige personer i de forskjellige situasjonene. For alt vi vet, kan det være at han lider av en psykisk sykdom. Dette er blant annet noe som tydelig plasserer romanen Sult under modernismen; peroners psyke blir skildret, det indre står i fokus.

Er buddhismen 100% norsk?

Mange forbinder nok buddhismen med asiatiske land og mennesker, siden det er i Asia at denne religionen er mest utbredt. Men hvis man går dypere inn i buddhismen og dens tanker og verdier, kan man oppdage at det er en religion som kan passe for de fleste mennesker. I motsetning til de fleste andre religioner, er buddhismen en ikke-teistisk religion. Det vil si at buddhistene ikke tror på en gud på samme måte som de for eksempel gjør i kristendommen. Derfor ber de heller ikke, men mediterer for sin egen del. Buddhismen har en skikkelse som vi som står utenfor kanskje vil oppfatte som en gud for buddhistene, nemlig buddhaen Sitharta Gautama. Ordet Buddha stammer fra ordet "budh" og betyr "å våkne" eller "å bli opplyst". Ordet betegner dem som har oppnådd sann innsikt i livet, og dermed kan frigjøre seg fra gjenfødelsen og nå nirvana. Derfor finnes det ikke bare én Buddha, men det har eksistert flere, og flere vil komme.
Noe annet som gjør buddhismen allminnelig er at religionen bygger på prinsippet om å ha respekt for alt liv. Den åttedelte veien, som buddhistene følger for å oppnå en fullkommen tilstand, består stort sett av retningslinjer som baseres på det å være et godt menneske. Buddhismen handler verken om guder, hellige ånder, en historisk bakgrunn, strenge leveregler eller trosbekjennelser, det handler om deg! Din oppfatning av livet, og din måte å leve det på. Med dette som utgangspunkt kan vi si at buddhismen er like norsk som den er indisk, kinesisk eller amerikansk.

God samvittighet

Fru Warden blir først og fremst presentert som en velstående og rik kvinne. Dette kan man merke ved å se på hvordan ting rundt henne blir beskrevet. For eksempel stiger hun ut av en vogn som er utsmykket med eksklusive detaljer, blant annet elfenben som er et dyrt materiale. I tillegg har hun kjoler for de fleste anledninger og hun oppfører seg som en kvinne fra overklassen. Slike personer skulle man tro at var veldig selvsentrerte og kun opptatt av penger og materialistiske goder, men Fru Warden kan oppleves også som en godhjertet kvinne som bryr seg om andre. Hun sier nemlig at hun ikke synes at hun kan bruke så mye penger på luksus når så mange andre lider. Det er vanskelig å si nøyaktig hvorfor Kielland har valgt navnet Fru Warden til denne damen, men navnet kan sammenlignes med en varde. En haug med oppstablede steiner som ofte markerer topper på fjell. På samme måte kan Fru Warden oppleves; som toppen av den sosiale rangeringen, men med bena godt plantet på jorda.
I novellen merker man tydelig en syrlig sarkasme. Dette ser vi på den måten de velstående kvinnene i novellen snakker om at de gjerne vil hjelpe de fattige, men det virker som de egentlig bare er ute etter en bekreftelse på at det faktisk ikke er noe de kan eller bør gjøre med det. Og dermed kan de fortsette å bruke penger med god samvittighet. Denne tankegangen om at alt er forutbestemt er typisk for naturalismen. I tillegg til at Kielland beskriver de vonde sidene ved samfunnet med en kritisk stemme, får han frem denne tidsperiodens holdningene til livet. Menneskets skjebne er allerede bestemt, er du født fattig, forblir du fattig hele livet. Det er dette som skiller naturalismen fra realismen; skjebnesynet. Derfor er denne novellen naturalistisk.

Tenkepause

I følge FNs menneskerettighetserklæring er alle mennesker født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. Denne erklæringen ble undertegnet i 1948, men ideen om menneskerettighetene ble satt ut i livet allerede på 1700-tallet. Det kom samtidig med opplysningen, fornuften og de frie tankene som skøt fart på den tiden. Selv om det står skrevet at alle mennesker skal ha denne grunnleggende rettigheten, er det langt i fra det som er realiteten. En jente som blir født i Norge og en jente som blir født i Uganda i Afrika blir absolutt ikke født like frie, eller med samme rettigheter. Mens jenta i Norge begynner på skole i en alder av seks år, eg kanskje jenta i Afrika foreldreløs og ansvarlig for yngre søsken. Og når jenta i Norge fyller 13 og blir forelsket for første gang, er kanskje jenta i Uganda allerede tvangsgiftet eller solgt bort. Mat, klær og husly er også noe som ikke er en selvfølge for mange i verden. Slik blir menneskerettighetene brutt hver dag, selv om vi kanskje ikke legger merke til det her, så godt som vi har det...