God samvittighet

Fru Warden blir først og fremst presentert som en velstående og rik kvinne. Dette kan man merke ved å se på hvordan ting rundt henne blir beskrevet. For eksempel stiger hun ut av en vogn som er utsmykket med eksklusive detaljer, blant annet elfenben som er et dyrt materiale. I tillegg har hun kjoler for de fleste anledninger og hun oppfører seg som en kvinne fra overklassen. Slike personer skulle man tro at var veldig selvsentrerte og kun opptatt av penger og materialistiske goder, men Fru Warden kan oppleves også som en godhjertet kvinne som bryr seg om andre. Hun sier nemlig at hun ikke synes at hun kan bruke så mye penger på luksus når så mange andre lider. Det er vanskelig å si nøyaktig hvorfor Kielland har valgt navnet Fru Warden til denne damen, men navnet kan sammenlignes med en varde. En haug med oppstablede steiner som ofte markerer topper på fjell. På samme måte kan Fru Warden oppleves; som toppen av den sosiale rangeringen, men med bena godt plantet på jorda.
I novellen merker man tydelig en syrlig sarkasme. Dette ser vi på den måten de velstående kvinnene i novellen snakker om at de gjerne vil hjelpe de fattige, men det virker som de egentlig bare er ute etter en bekreftelse på at det faktisk ikke er noe de kan eller bør gjøre med det. Og dermed kan de fortsette å bruke penger med god samvittighet. Denne tankegangen om at alt er forutbestemt er typisk for naturalismen. I tillegg til at Kielland beskriver de vonde sidene ved samfunnet med en kritisk stemme, får han frem denne tidsperiodens holdningene til livet. Menneskets skjebne er allerede bestemt, er du født fattig, forblir du fattig hele livet. Det er dette som skiller naturalismen fra realismen; skjebnesynet. Derfor er denne novellen naturalistisk.