Køreplaner av Helle Helle

Køreplaner av Helle Helle.
Utgitt i novellesamlingen Rester i 1999.

Kjøreplaner handler om en mann og en kvinne som møtes på en fest. Mannen er biolog og tilsynelatende lykkelig gift. Han og hans kone har akkurat kommet hjem etter fire år i Canada hvor de har arbeidet med hver sine prosjekter. Mannen er på tilstelningen sammen med kona si, men han tar med denne kvinnen ut når festen er på sitt høyeste. De går en tur på stranden, hvor mannen høyst sannsynlig begår utroskap mot kona si. Han er redd for å bli oppdaget og tenker at han en dekkhistorie kan være at han måtte kjøre kvinnen til toget. De kjører gjennom en skog og mannen kjører på en rev som kommer i veien. Til tross for at det strider i mot alt det mannen har lært i faget sitt, lar de reven ligge å lide. Han går ut i fra at reven vil dø i løpet av kort tid. De kommer fram til togstasjonen oppdager de at det siste toget har gått, og de har ikke noe annet valg enn å kjøre tilbake. De kjører samme vei tilbake og oppdager at reven fremdeles lever. Mannen har problemer med å ta livet av reven. De kjører tilbake til festen slik at kvinnen kan hente et redskap til å slå den i hjel med. Kvinnen skal ta en taxi hjem fra festen og da hun kjører gjennom skogen oppdager mannen sittende i skogen med reven liggende ved siden av seg.

Denne novellen er en enkel og relativt direkte tekst uten særlige overraskelser. Språket er hverdagslig og presist, selv om det er skrevet av en dansk forfatter er det ganske enkelt å forstå den. Denne novellen stod ikke først i køen da språklige virkemidler ble delt ut, den stod der kanskje ikke i det hele tatt! Forfatteren har en enkel måte å uttrykke seg på, og de største metaforene er ikke nødvendig i en slik tekst. Vi får høre fortellingen fra kvinnens personale synsvinkel, jeg-synsvinkel. Det ser vi med at hun uttrykker seg i jeg-form. Mye av teksten er oppbygd av direkte tale også. Derfor har ikke synsvinkelen så stor betydning for novellen. Det vil si, hadde novellen hatt en autoral synsvinkel, tror jeg handlingen hadde blitt litt mer åpen og kanskje lettere å forstå.

Vi møter på to personer, en kvinne og en mann. Person- og miljøskildringene forekommer kun i grove trekk, men man kan likevel se noen personlige egenskaper hos de to menneskene. Kvinnen virker som en selvstendig og frigjort kvinne, hun er alene på festen. Man får et inntrykk av at hun ikke tar seg selv så høytidelig og er ikke så nøye på ting, i og med at hun blant annet tar med seg en lunket, halvdrukket vin og drikker den rett fra flasken når de sitter i bilen. Det virker ikke som om hun er særlig preget av utroskapet og tar ganske lett på det. I forhold til mannen er hun veldig rolig med tanke på konsekvenser hvis de blir oppdaget. Mannen er nemlig veldig redd og urolig for å bli oppdaget, og det kan man se tydelig på den nervøse oppførselen hans når han er i bilen med kvinnen. Mannen virker som er usikker person, som tviler både på seg selv og på forholdet han har til kona. Deres personligheter står i kontrast til hverandre.

Reven er et veldig viktig element i denne novellen. Reven er nemlig et symbol på mannens ekteskap. Det er sårt og lider. Selv om mannen muligens har lyst, har ikke hjerte til å slå det i hjel. Tema som er relevante for denne novellen er absolutt kjærlighet, lyster, usikkerhet og bedrag.