Er buddhismen 100% norsk?

Mange forbinder nok buddhismen med asiatiske land og mennesker, siden det er i Asia at denne religionen er mest utbredt. Men hvis man går dypere inn i buddhismen og dens tanker og verdier, kan man oppdage at det er en religion som kan passe for de fleste mennesker. I motsetning til de fleste andre religioner, er buddhismen en ikke-teistisk religion. Det vil si at buddhistene ikke tror på en gud på samme måte som de for eksempel gjør i kristendommen. Derfor ber de heller ikke, men mediterer for sin egen del. Buddhismen har en skikkelse som vi som står utenfor kanskje vil oppfatte som en gud for buddhistene, nemlig buddhaen Sitharta Gautama. Ordet Buddha stammer fra ordet "budh" og betyr "å våkne" eller "å bli opplyst". Ordet betegner dem som har oppnådd sann innsikt i livet, og dermed kan frigjøre seg fra gjenfødelsen og nå nirvana. Derfor finnes det ikke bare én Buddha, men det har eksistert flere, og flere vil komme.
Noe annet som gjør buddhismen allminnelig er at religionen bygger på prinsippet om å ha respekt for alt liv. Den åttedelte veien, som buddhistene følger for å oppnå en fullkommen tilstand, består stort sett av retningslinjer som baseres på det å være et godt menneske. Buddhismen handler verken om guder, hellige ånder, en historisk bakgrunn, strenge leveregler eller trosbekjennelser, det handler om deg! Din oppfatning av livet, og din måte å leve det på. Med dette som utgangspunkt kan vi si at buddhismen er like norsk som den er indisk, kinesisk eller amerikansk.

God samvittighet

Fru Warden blir først og fremst presentert som en velstående og rik kvinne. Dette kan man merke ved å se på hvordan ting rundt henne blir beskrevet. For eksempel stiger hun ut av en vogn som er utsmykket med eksklusive detaljer, blant annet elfenben som er et dyrt materiale. I tillegg har hun kjoler for de fleste anledninger og hun oppfører seg som en kvinne fra overklassen. Slike personer skulle man tro at var veldig selvsentrerte og kun opptatt av penger og materialistiske goder, men Fru Warden kan oppleves også som en godhjertet kvinne som bryr seg om andre. Hun sier nemlig at hun ikke synes at hun kan bruke så mye penger på luksus når så mange andre lider. Det er vanskelig å si nøyaktig hvorfor Kielland har valgt navnet Fru Warden til denne damen, men navnet kan sammenlignes med en varde. En haug med oppstablede steiner som ofte markerer topper på fjell. På samme måte kan Fru Warden oppleves; som toppen av den sosiale rangeringen, men med bena godt plantet på jorda.
I novellen merker man tydelig en syrlig sarkasme. Dette ser vi på den måten de velstående kvinnene i novellen snakker om at de gjerne vil hjelpe de fattige, men det virker som de egentlig bare er ute etter en bekreftelse på at det faktisk ikke er noe de kan eller bør gjøre med det. Og dermed kan de fortsette å bruke penger med god samvittighet. Denne tankegangen om at alt er forutbestemt er typisk for naturalismen. I tillegg til at Kielland beskriver de vonde sidene ved samfunnet med en kritisk stemme, får han frem denne tidsperiodens holdningene til livet. Menneskets skjebne er allerede bestemt, er du født fattig, forblir du fattig hele livet. Det er dette som skiller naturalismen fra realismen; skjebnesynet. Derfor er denne novellen naturalistisk.

Tenkepause

I følge FNs menneskerettighetserklæring er alle mennesker født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. Denne erklæringen ble undertegnet i 1948, men ideen om menneskerettighetene ble satt ut i livet allerede på 1700-tallet. Det kom samtidig med opplysningen, fornuften og de frie tankene som skøt fart på den tiden. Selv om det står skrevet at alle mennesker skal ha denne grunnleggende rettigheten, er det langt i fra det som er realiteten. En jente som blir født i Norge og en jente som blir født i Uganda i Afrika blir absolutt ikke født like frie, eller med samme rettigheter. Mens jenta i Norge begynner på skole i en alder av seks år, eg kanskje jenta i Afrika foreldreløs og ansvarlig for yngre søsken. Og når jenta i Norge fyller 13 og blir forelsket for første gang, er kanskje jenta i Uganda allerede tvangsgiftet eller solgt bort. Mat, klær og husly er også noe som ikke er en selvfølge for mange i verden. Slik blir menneskerettighetene brutt hver dag, selv om vi kanskje ikke legger merke til det her, så godt som vi har det...

Dualismen

Dualisme er et menneskesyn som var spesielt dominerende rundt middelaldertider, hvor kirken hadde stor makt. Synet gitt ut på at mennesket var todelt, med en åndelig del som skulle leve videre etter døden og som var den mest verdifulle delen, og en fysisk del som bare ble på jorden. Folk var opptatt av sjeleliv, og fikk vite at sjelen var på en måte fanget i kroppen sin og måtte frigjøre seg fra den. På grunn av dette synet, var ikke folk særlig opptatt av kroppen og hvordan de så ut, og dekket seg ofte til. Synet på mennesket har vært i forandring helt siden antikken. Det har variert mellom å tro på sjeleliv og å tro på mennesket og vitenskap.
Jeg vil si at menneskesynet i dag er ganske variert. Noen mener at mennesket har en sjel som skal leve videre etter døden, og lever livet sitt etter det. Mens andre mener at livet er nå, her på jorden, og kun det.
Selv mener jeg at det er mye mer enn bare et fysisk liv på jorden, uten noe som kommer etter. Det er klart at siden vi tenker, så har vi mer enn bare en kropp. Men det er så mye vi ikke vet om, som ikke er håndfast, og derfor tror jeg at det finnes et åndeliv i tillegg til livet vi har her på jorden.

Ta en titt...

...på min personlige blogg. Her blir alt slags skrivefeil, formuleringsproblemer og lignende registrert og gjort litt narr av, samtidig som man kan lese om andre rare ting som opptar hverdagen min!

Nyeste hendelse: SVs mangel på rettskrivingskunnskaper!

Er religion opium for folket?

"Religion er sukket fra den undertrykte skapningen, følelsen av en hjerteløs verden, og sjelen i de sjelløse forholdene. Det er folkets opium". Slik blir religion definert av den kjente forfatter og filofos Karl Marx. Og hva er opium? Jo, et narkotisk stoff som etterhvert blir skadelig for mennesket ved uaktsomt bruk. Mennesker kan bruke det som en flukt fra vanskeligheter, en utvei når de opplever vonde ting. "Sjelen i de sjelløse forholdene". For enkelte kan religion være til trøst når alt virker håpløst, det eneste lyset i en mørk og tung hverdag. Og det synes jeg er bare positivt. At folk kan ha den tryggheten ved å tilhøre en religion, å tro på en gud. Men om "bruken" går for langt, kan det få litt negative konsekvenser. Enkelte kan bli litt trangsynte og lite åpne for forandringer, noe som kan virke hemmende for samfunnsutviklingen. Et eksemepel kan være de kristnes syn på homofile. Tidene forandrer seg, og homofili blir mer og mer akseptabelt. Når det er noen som tviholder på sine regler, kan det også føre til konflikter. Et annet eksempel er muslimenes forslag til hijab i norsk politi. Dette skapte store diskusjoner, fordi regler fra islam ble forsøkt å overgå statslover og regler.
Så religion kan virke som opium for folket. En kan bruke det, men ikke helt uten videre...

Tro og tanke

Køreplaner av Helle Helle

Køreplaner av Helle Helle.
Utgitt i novellesamlingen Rester i 1999.

Kjøreplaner handler om en mann og en kvinne som møtes på en fest. Mannen er biolog og tilsynelatende lykkelig gift. Han og hans kone har akkurat kommet hjem etter fire år i Canada hvor de har arbeidet med hver sine prosjekter. Mannen er på tilstelningen sammen med kona si, men han tar med denne kvinnen ut når festen er på sitt høyeste. De går en tur på stranden, hvor mannen høyst sannsynlig begår utroskap mot kona si. Han er redd for å bli oppdaget og tenker at han en dekkhistorie kan være at han måtte kjøre kvinnen til toget. De kjører gjennom en skog og mannen kjører på en rev som kommer i veien. Til tross for at det strider i mot alt det mannen har lært i faget sitt, lar de reven ligge å lide. Han går ut i fra at reven vil dø i løpet av kort tid. De kommer fram til togstasjonen oppdager de at det siste toget har gått, og de har ikke noe annet valg enn å kjøre tilbake. De kjører samme vei tilbake og oppdager at reven fremdeles lever. Mannen har problemer med å ta livet av reven. De kjører tilbake til festen slik at kvinnen kan hente et redskap til å slå den i hjel med. Kvinnen skal ta en taxi hjem fra festen og da hun kjører gjennom skogen oppdager mannen sittende i skogen med reven liggende ved siden av seg.

Denne novellen er en enkel og relativt direkte tekst uten særlige overraskelser. Språket er hverdagslig og presist, selv om det er skrevet av en dansk forfatter er det ganske enkelt å forstå den. Denne novellen stod ikke først i køen da språklige virkemidler ble delt ut, den stod der kanskje ikke i det hele tatt! Forfatteren har en enkel måte å uttrykke seg på, og de største metaforene er ikke nødvendig i en slik tekst. Vi får høre fortellingen fra kvinnens personale synsvinkel, jeg-synsvinkel. Det ser vi med at hun uttrykker seg i jeg-form. Mye av teksten er oppbygd av direkte tale også. Derfor har ikke synsvinkelen så stor betydning for novellen. Det vil si, hadde novellen hatt en autoral synsvinkel, tror jeg handlingen hadde blitt litt mer åpen og kanskje lettere å forstå.

Vi møter på to personer, en kvinne og en mann. Person- og miljøskildringene forekommer kun i grove trekk, men man kan likevel se noen personlige egenskaper hos de to menneskene. Kvinnen virker som en selvstendig og frigjort kvinne, hun er alene på festen. Man får et inntrykk av at hun ikke tar seg selv så høytidelig og er ikke så nøye på ting, i og med at hun blant annet tar med seg en lunket, halvdrukket vin og drikker den rett fra flasken når de sitter i bilen. Det virker ikke som om hun er særlig preget av utroskapet og tar ganske lett på det. I forhold til mannen er hun veldig rolig med tanke på konsekvenser hvis de blir oppdaget. Mannen er nemlig veldig redd og urolig for å bli oppdaget, og det kan man se tydelig på den nervøse oppførselen hans når han er i bilen med kvinnen. Mannen virker som er usikker person, som tviler både på seg selv og på forholdet han har til kona. Deres personligheter står i kontrast til hverandre.

Reven er et veldig viktig element i denne novellen. Reven er nemlig et symbol på mannens ekteskap. Det er sårt og lider. Selv om mannen muligens har lyst, har ikke hjerte til å slå det i hjel. Tema som er relevante for denne novellen er absolutt kjærlighet, lyster, usikkerhet og bedrag.

Til ettertanke nå i sluttspurten

I denne perioden har vi nok alle følt presset. Prøve på prøve, det er nå man må prestere. Innleveringer og læringsoppdrag i tillegg til terminprøver av alle slag. Avgangsfagene lyser det rødt av. Siste sjans til å gjøre det bra. Da er det klart at de fleste kjenner ekstra mye på det og blir gjerne litt stresset. Disse karakterene skal vi jo søke med til videre utdanning.

"Stress e ein kjibe følelse"
- Edgar Årsland

Livet er for kort til å gjøre ting man ikke har lyst til.
Jeg brukte nok ikke tiden like godt da jeg skulle øve til denne eksamenen som jeg gjerne skulle gjort. Men det jeg har lært meg, har jeg lært skikkelig og det vil jeg garantert få brukt for senere. Denne karakteren er bare en karakter. Om jeg ikke får 5 på denne eksamenen, så gjør det ingenting! For det går ikke an å sette karakter og poengsum på personen Maren. Jeg valgte å dra på båttur i helgen, i så fint vær som siddiser vanligvis bare kan drømme om. Og jeg tok med treningslæreboka. Jeg følte for å tilbringe tid sammen med min beste venn, og takket derfor ja til å være med. Om jeg hadde vært hjemme, tviler jeg på at øvingen hadde blitt så mye mer effektiv. Hvor motiverende er det egentlig å øve til eksamen, mens solen stråler, når du sitter hjemme alene?

Jeg vil ikke angre på ting jeg ikke har gjort. Hva så om jeg får en firer i steden for en femmer? Det er jo bare en karakter! Selvfølgelig, setter man seg et mål er det jo kjekkest å jobbe for å nå det målet. Men hva så om jeg ikke kommer inn på førstevalget mitt til videre utdanning? Da var det gjerne ikke det rette for meg.

Jeg har lært mye denne helgen. Jeg kan definisjoner på både det ene og det andre. Jeg har lært hvordan kroppen er bygget opp og hvordan blodet transporterer oksygen rundt om i kroppen. Men jeg har også lært at vi må ta vare de gode stundene vi har med hverandre, og gripe de sjansene og mulighetene som byr seg. Tilbring tid sammen med de som betyr noe for deg. Gå ut og spill fotball i finværet. Dans naken på hustaket ditt til full musikk...Hvis det er det du har lyst til!

Gjør globaliseringen at vi blir mer like hverandre?

Globaliseringen er en utvikling og prosess som bringer verdens land nærmere hverandre. Den globale utviklingen har betydning for flere områder, vi knytter stadig tettere politiske, økonomiske og kulturelle bånd med våre medland. Særlig den økonomiske globaliseringen har økt, og Norge er en stor del av den. Vi eksporterer nemlig både olje og fisk, mens vi også importerer biler fra blant andre Japan, Tyskland, Frankrike og England, frukt fra Sør-Amerika og lignende. Store bedrifter og kjeder sprer rundt om i hele verden. Statoilhydro opererer i 40 av verdens land, og Starbucks kaffebar er å finne i Den Forbudte By i Beijing, Kina. I Norge kjøper hamburgere på amerikanske McDonald’s og drikker Coca Cola til. Til middag spiser vi retter fra alle verdens land, f. eks italiensk lasagne, indisk tandori-kylling og mexicansk taco, uten å tenke så mye over det. Også politisk har vi kommet nærmere hverandre ved hjelp av blant annet internasjonale avtaler og organisasjoner som NATO, FN og EU. Verdens land blir mer og mer avhengige av hverandre og viktige avgjørelser blir tatt på tvers av landene. Det er sjelden et land kan ta egne, store beslutninger, uten at andre land er involvert. Det er fordi vi har kommet så mye tettere hverandre og flere ting angår oss alle.

Så kommer vi til den kulturelle delen. Den delen som er mest synlig for allmennheten. Den delen vi legger merke til når vi går i gatene, besøker andres hjem, spiser på restaurant, eller ser på fjernsyn. Globaliseringen har ført til at vi nå lever i et flerkulturelt samfunn, hvor vi lett blir påvirket av hverandres kulturer og holdninger. Norge, som alle andre land, har vår egen kultur og identitet i vår klesdrakt, mat, kunst og litteratur, musikk, i vårt flagg og ikke minst språk. Språket er en svært viktig del av et lands identitet, og norsken er intet unntak. All påvirkningen vi får fra andre land og andre språk, er med på å vanne ut vårt eget. Da er det spesielt engelsken som eter seg inn over vårt språk og mange andre også, fordi det er det språket som blir brukt i internasjonal sammenheng. Det er derfor viktig å ha en bevisst holdning til akkurat dette, slik at ikke språket vårt dør ut.

Vi kommer lettere i kontakt med andre nasjoner samtidig som andre nasjoner lettere kommer i kontakt med oss. Vi kan kommunisere med verdens befolkning over internett. Vi kan reise til andre siden av jorden i løpet av noen timer. Vi kan ta utdanning i andre land, og andre lands befolkning kan ta utdanning i Norge. Dette gjør at vi møter nye mennesker, kulturer og verdier og vi får nye impulser. Vi blir inspirert av andre lands kultur og livsstil og plukker opp elementer som vi tar med i vår egen væremåte.

Foreløpig er vi vår egen sterke nasjon, men jeg har en følelse av at hvis dette fortsetter i samme retning, vil vi miste mye av vår egen identitet og nasjonsfølelse. Det er helt klart at denne innskrumpingen av verden vi lever i, gjør at vi blir mer sammensveiset og påvirket av hverandre. Da er det de største og sterkeste nasjonene som dominerer og har størst påvirkningskraft i forhold til de andre landene. Norge er bare et lite land i den store verden og vi kan lett bli overkjørt av de mektige og dominerende kulturene. Da er det fort gjort å bli lik andre land i deres væremåte og holdninger. Konsekvensene av globaliseringen er både positive og negative. All produksjon av diverse varer, og transport over landegrensene fører til økt forurensning som ikke er det beste for miljøet vårt. Men så får vi et økt bekjentskap til andre lands kulturer og politikk, som kanskje fører til at evnen til samarbeid mellom land vil øke? Samtidig så gjør det at vår lille nasjon må streve litt med å bevare det norske, når vi får så mye internasjonal kultur tett oppi oss. Så lenge vi har en bevisst holdning til dette, og er med på å bevare den norske kulturen, vil den bestå.

Kilder:

Ung.no

Wikipedia

Nyagenda

Rorg.no

Slideboom.com


Daria.no

Ny agenda, av Borge, Lundberg og Aass for Cappelen Forlag, 2006

Misjonen på p4

Misjonen er et radioprogram som går på p4, fredager fra klokken ti til tolv. Programlederne er de velkjente komikerne Atle Antonsen og Johan Golden, som blander sin kunnskap, ironi og humor til et lattermildt radioprogram fullt med satire. De tar opp aktuelle saker, både store og små, og er veldig glad i innspill fra lytterne. Programlederne oser av selvtillitt i både holdninger og måten de prater på, og det gjør at det blir morsomt å høre på. De omtaler seg selv som fasit på det meste.

Programmet deles inn i time en og time to, men utover det virker det ikke som de har en særlig struktur over programmet. De har en jingel i starten av programmet og vignetter som kommer etter reklamepausene. De har noen spalter som dukker opp i enkelte programmer, og til disse spaltene har de egne vignetter. Et eksempel er spalten "Golden Duck" der Johan forteller om sine uheldige opplevelser. Ofte lager de også nye spalter underveis ettersom nye saker og nyheter dukker opp, og da finner de opp nye vignetter. Man kan få et inntrykk av at programmet inneholder svært mye improvisasjon.

Antonsen og Golden ble ansatt i p4 da lytterne savnet humoristiske program på kanalen. Hovedfunskjonen med dette programmet er rett og slett å få folk til å le.

Lytt til misjonen her!

Hedda Gabler, litt grundigere

Hedda Gabler er hovudperson i dramaet. Ho er datter av general Gabler og er ei yndig frøken som mange menn vil ha. Hedda er gift med Jørgen Tesman. Likevel kallar Ibsen dramaet for ”Hedda Gabler”. Det er nok fordi ho helst skal kjennast som dotter av generalen, enn Tesman sin hustru. På den måten blir ho sett på som ei sjølvstendig dame, og det er ho jo på mange måtar. Ho er ei flott jente med eit skjønt ytre. ”Ansikt og skikkelse edelt og fornemt formet. Hudfarven er av matt blekhet. Øynene er stågrå og uttrykker en kold, klar ro. Håret er smukt og mellembrunt, men ikke synderlig fyldig. Hun er kledd i en smakfull, noe løst sittende formiddagsdrakt” (Sitat fra skoleutgaven, side 16). Ei slik jente er populær blant mennene.

Ho gifta seg med Tesman for ho trengde ein forsørgar og ho trodde han ville nå langt. Hedda sin lykke, og ekteskapet saman med Tesman, avhengar av at Tesman får stillinga som professor/doktor. Det byggjar seg opp ein konflikt i dramaet då dei får vite at Tesman har fått ein konkurrent om stillinga, nemleg Heddas gamle flamme, Eilert Løvborg. Han skriv bøker, og har nyleg skrevet eit manus, saman med Heddas gamle skolevenninne, fru Elvstedt. Manuset får mykje ros, og Løvborg virkar som ein mykje mer vellukka mann enn Jørgen Tesman. Dette likar ikkje Hedda.

Hedda verker ulukkeleg i rollen som Tesman sin kone. Ho er nygift og bor i draumehuset hennar, og burde jo vert glad! I dramaet framstillast det som om ho har gifta seg med ”feil” mann. Ein mann som ikkje kan ta vare på ho slik hu ynkjer. Ho er ein sjølvopptatt og egoistisk person, og oppleves som om ho alltid ynskjer seg noko betre. Noko merr enn det ho allereie har! Når ho ikkje får det slik ho vil, går det ut over dei andre rundt henne. Personene rundt hennar opplever ho gjerne som ein narsisisstisk person. Dei som ikkje blir betatt av hennes vakre ytre og manipulerende ord, er kanskje litt kritiske til ho. På den måten at dei ser koss ho oppfører seg. Det gjer muligens fru Tesman (tanten). Hedda oppførar seg hoven ovenfor andre personer. Til dømes tanten til Tesman, som er ein viktig person for han, når ho kritiserar den nye hatten hennar. Då Fru Elvstedt som er god ven med Løvborg, kjem inn i bilete, oppleves Hedda overlegen og falsk mot ho, slik at ho kan få den informasjonen ho vil ha. Ho utnytter og manipulerer henne, for det er slik Hedda er. Hedda fortell fru Elvstedt at ho ynskjer å ha kontroll over ein menneskjeskjebne. Dette får ho på ein måte, då ho seinare i stykket brenn det gode manuset til Løvborg.

Hedda har vokst opp med ein streng general som far. Ho fekk aldri nokon form for berøring eller kjærtekn i oppveksten, og det sjår man igjen nå når ho e vaksen. Ho verkar like kald og ufølsom som ein general. Ho er muligens redd for nærheiten til menn. Det kan virke som om Hedda eigentleg er ”mannen” i forholdet deira, på måten ho er på. Ho er den dominerande personen, sjølv om dei lev i eit mannsdominert samfunn. Ho har ein del maskuline sidar, til dømes at ho skyt med pistolar når ho vil ha det litt kjekt. Desse pistolane blir ofte nevnt i ulike samanhengar, og etter kvart kan ein tenkja seg at Hedda vil ta sitt eiget liv. Det er slik dramaet ender.

Engelsk dominanse på 17.mai!

I alle dager... Nylig hørte jeg på radioen at årets 17.mai-tale i Sandnes, skal holdes av Mary Miller. MARY MILLER! Engelsktalende Miller, fra Skottland, skal stå bak nasjonaldagshøydepunktet i Sandnes by. På 17.mai! Vi er alle klar over at verden er inne i en globaliseringsprossess som er ustoppelig, og landet vi bor i blir stadig mer flerkulturelt. For eksempel språk som engelsk blir spesielt mye brukt for tiden. Det er jo interessant dette, et flernasjonalt land. Men å legge opp nasjonaldagen vår, den NORSKE nasjonaldagen, til rette for at en utlending skal tale, synes jeg ikke noe særlig om. Vi er jo gode i engelsk, vi unge og nylærte, men tenk på alle eldre mennesker som kommer for å få med seg denne begivenheten. De får nok ikke med seg alt som blir sagt, nei! Og denne gruppen bryr seg ofte mest om taler og tradisjoner. Hva har egentlig Mary Miller å si i en tale på 17.mai?? Hun er jo ikke norsk engang! Jeg er glad jeg skal feire dagen i Stavanger...

Ta vare på språket vårt!

For 10 000 år siden fantes det 10 000 forskjellige språk i verden. Til nå har nesten halvparten av disse språkene forsvunnet. Språkforskere regner med at om 100 år, er 90% av alle verdens språk borte for godt! Norsk er absolutt i faresonen, på grunn av påvirkningen vi får fra andre språk, og særlig engelsk. Vår egen språkdirektør Sylfest Lomheim sier at ”Det er får ting som er tryggare å seie om framtida enn at norsk språk kjem til å forsvinna”. For en skummel og trist utvikling! Tenk om det faktisk blir sånn at vi plutselig bestemmer oss for at å kutte ut norsk i skolene, og kun lære engelsk. Tenk om vi en dag våkner opp og innser at vi ikke lenger har vårt eget språk. Tenk om vårt vakre og velklingende språk kommer til å forsvinne!

Vi kommer stadig nærmere andre land på grunn av denne globaliseringen. Vi deler både varer, kultur, kunnskap og språk med hverandre. Når vi påvirker hverandre språklig er det klart at det er de sterkeste og mest brukte språkene som står. Det engelske språket spiser seg inn over alt. Vi får det kastet over oss i det vi åpner datamaskinene våre, skrur på fjernsynet eller setter på radioen. Engelske slagord i reklamer, engelske ord som vi ubevisst integrerer i dagligtalen, musikk fra engelsktalende artister, slang fra internasjonale spill, og for ikke å snakke om alle engelske uttrykk vi får fra facebook! Disse tingene har blitt en del av den norske hverdagen vår. Til og med på skolen, der vi leverer oppgaver på itslearning. Det skjer sjelden at man går en hel dag uten å bruke et eneste engelsk ord. Enkelte fremmedord er så allment brukt at det nesten ville vært umulig å forandre på dem. Det ville blitt litt rart om man nå skulle tvinge folk til å kalle tape for limbånd og steike sideflesk istedenfor bacon! Det går likevel an å finne gode og norske avløserord som er kjent og blir brukt av folk. Hvis vi klarer bare det, kan vi være med på å bevare det flotte språket vi har!

Spesielt ungdommer og tenåringer opplever jeg som svært ubevisste på språkbruket sitt. De har den engelske versjonen av facebook (ja, den finnes også på nynorsk, for spesielt interesserte) som de tilbringer mye tid sammen med og får utvidet det engelske ordforrådet deres: ”Så sykt boring på skolen i dag at eg ville poka meg sjøl i eyeballen, chilla bare max på face anyway.” Og ikke nok med at bruken er overdreven, men så skal enkelte skrive ordene feil i tillegg! Nemlig den verste typen engelskbrukere: 14-åringene som finner opp hundrevis av forskjellige måter som høres norsk ut: Beibi ai løv ju. Øgli bitsj, sjupid nørd og andre unødvendige skrivemåter. Hvorfor?! Det er jo ikke kult! Det ser ikke tøft ut heller. Jeg synes det er mye kulere å kunne skrive ordentlig! Og så har vi de voksne brukerne også. De store bedriftene i landet, som Telenor og Statoil, bruker kun engelsk i arbeidet sitt. Tenk på hvor dårlige disse ansatte etter hvert blir i sitt eget språk. Begynner å dele ord feilaktig, slenger på apostrofer i hytt og vær og får rettskrivingen til en ti år gammel immigrant! Norske firmaer som ikke bruker norsk engang, hvordan skal det gå?

Språk dør nemlig ut når man slutter å bruke det. Skal vi bare slutte å snakke norsk og gå over til engelsk? Vil vi ha en hel-engelsk verden om noen år? Det vil ikke jeg! Språket vårt er jo med på å skape vår egen identitet. Skal vi gå rundt her og være lik alle andre? Nei takk! Jeg liker å være norsk og jeg liker språket vårt. Både den ene og den andre versjonen! Vi kan gjøre noe med denne utviklingen. Vi kan hindre at den skjer så fort. Det gjelder bare å ha en bevisst holdning til hvordan man bruker språket. Jeg kommer til å fortsette med å bruke norsk så mye jeg kan og så godt jeg bare kan. Jeg håper at jeg dør ut før norsken gjør det!

Fremmed(frykt)

Religiøse symboler fjernes, barna våre skjermes.
Vi nordmenn er redde, og vi lar oss lett skremme.
Ubekvemt stemning når en ikke selv er hjemme.

Vi tar til oss det kjente,
så vi vet hva vi har i vente.

Det blir ikke mye fremmed igjen
En homofil mann kan skape frykt, bare det er ganske sykt

Det blir ikke mye fremmed igjen, når det fjernes av våre overmenn.

Jeg vil fortelle om den største kulturopplevelsen jeg har hatt til nå. (Ac/dc klarte faktisk ikke å toppe det). I fjor sommer dro jeg med meg pappan min til Praha i Tjekkia. I hovedsak for å se en av mine helter i denne verden, nemlig Tom Waits. Jeg er glad at jeg oppdaget denne typen musikk når jeg var rundt tolv år, slik at det er han som er helten min i dag, og ikke Rihanna. Jeg forstår at det er så og si umulig å omvende de personene som har sklidd ut i Hip-hop-havet. For når jeg vil vise dem litt "Maren-musikk" er det som om øreproppene er tikkende bomber som må fortest mulig ut av ørene deres! Men men, de om det. Det var denne konserten jeg skulle fortelle om.

Jeg stod omtrent syv meter fra han da lysene kom på. Jeg ble litt overrasket, litt glad og litt skremt på samme tid. For han er faktisk ganske skummel. Så måtte jeg skynde meg til plassen min. Jeg hadde en klomp i halsen da han begynte å spille. Samtidig som jeg smilte så bredt som jeg aldri har smilt før! I den tredje sangen måtte jeg grine litt. Dette var stort for meg. Jeg husker hvor surrealistisk det var når han begynte å synge Lucinda. Og når jeg hører den nå, så tenker jeg bare: Wow.

"Let's talk about family reunions. My family reunion or your family reunion. Any family reunion. I don't like them (...) There's too many people I know. There is Paul, don't look. There is Kate, don't look. Do not look. And there is Uncle vernon, uncle vernon, independent as a hog on ice. Hes a big shot down there at the slaughterhouse. Plays accordion for Mr. Weiss." Veldig fint.

Det høres jo kjempedust ut å grine på en konsert, men det var mer sånn at jeg hadde ett par tårer i øyene som bare kom ut! Bare to i denne omgang. Jeg kan ikke forklare det. Han er jo "bare" en litt gammel mann med kraftig stemme og sært, men flott sceneshow. Han har jo "bare" noen nydelige og noen steinkule tekster som er puttet inni en eksperimentell og alternativ sammensetning av toner. Han er jo bare helt utrolig. Jeg trengte litt tid i etterkant til å tenke over konserten og la opplevelsen av denne mannen synke inn.

Setliste:
1. Lucinda
2. Down in the Hole
3. Falling Down
4. All the World Is Green
5. I’ll Shoot the Moon
6. Cemetery Polka
7. Hang Down Your Head
8. Eyeball Kid
9. Rain Dogs (with a motif from Russian Dance)
10. On the Nickel
11. Invitation to the Blues

12. Tom Traubert’s Blues
13. House Where Nobody Lives
14. Innocent When You Dream
15. Lie To Me
16. Hoist That Rag
17. Bottom of the World
18. Trampled Rose
19. Jesus Gonna Be Here
20. Dirt in the Ground
21. Make It Rain
22. Other Side Of The World
23. Singapore

Vakkert.

AC/DC i live

Jeg hadde egentlig ingen særlige forventninger til denne konserten jeg skulle på. Gamle rockebestefedre! Hvor mye orker de å gi liksom? Slik tenkte jeg i forkant. Guriland, jeg ble rett og slett blåst av banen av vinden som følget av "The Rock'n'Roll Train"! De sexfikserte djevlene i AC/DC rocket ullsokkene av de 23.000 mennesker som hadde tatt turen gjennom iskalde Oslo. Spesielt imponert ble jeg av førstegitarist Angus Young med sine ekstravagante ferdigheter som jeg aldri har sett maken til! Spillemaskinen løp frem og tilbake på scenen og serverte riff på riff mens jeg ble stående å måpe.
Klemt sammen av kjempefans av typen middelaldrene menn i skinnjakker, ble jeg mettet av en god blanding gamle klassikere og noen nye melodier. Sammen med et overdådig sceneshow ble dette en høyspent og intens opplevelse for en 17-åring. Det var rett og slett fantastisk!

(Fotografi av Tone Rusdal)

Hedda Gabler

Konflikten i dramaet
Konflikten i dramaet vil jeg si omhandler i hovedsak Jørgen Tesman, Hedda Gabler og Eilert Løvborg. Hedda er datter av general Gabler og er en populær og yndig frøken. Mange blir overrasket da hun velger å gifte seg med Jørgen Tesman. Både deres ekteskap og Heddas lykke kommer an på om Tesman for stillingen som professor. Det blir ståhei da de får høre om at Eilert Løvberg, Heddas gamle flamme, som nå er Tesmans konkurrent, også har blitt tilbudt den stillingen. Fru Elvstedt blir en del av konflinkten når hun tilbringer så mye tid sammen med Hedda giftet seg med Tesman for hun trodde han ville nå langt, og hun trengte en forsørger. Det virker som om hun ikke trives i rollen som Tesmans frue, når situasjonen er som den er.

Dramaet er skrevet i den "psykologiske dramaperioden" til Ibsen.
Stykket er skrevet I 1890. På den tiden skulle litteraturen utøve samfunnskritikk, avsløre hykleri og dobbeltmoral. Ibsen forteller fra kvinnens ståsted i ekteskapet, det er Heddas spesielle personlighet som blir satt i sentrum.
Personkarakteristikk av Hedda.
Hedda er en veldig selvopptatt kvinne, og hun trenger all oppmerksomheten hun kan få. Hun er veldig sta, og trenger noen hun kan ta kontroll over. Hun er flink til å få mennesker til å gjøre akkurat som hun vil. Hedda er veldig kravstor, og sutrer over bagateller, som bl.a. ridehesten hun ikke får av ektemannen sin.

Feminine og maskuline trekk ved Hedda og Tesman.
Utseendemessig er Hedda ganske feminin. Hun kler seg i kjoler og ser ut som en kvinne. Oppførselen hennes er også feminin, men noen ganger virker hun dominerende og litt mandig. Hobbyen hennes, å skyte med pistoler, er svært maskulin. Det kan virke ekstra maskulint i den tiden de lever i, siden kjønnsrollene var så klare på den tiden. Tesman er en ganske følsom og kjærlig person, spesielt overfor tantene sine. Dette kan virke litt feminint. Derimot kler han seg og ser ut som en mann.
Hvilken rolle spiller tantene i stykket?
Jeg vil si at tantene spiller ren ganske sentral rolle, fordi de står Tesman veldig nær. Da Tesman mistet foreldrene sine som barn, var det tantene som tok seg av han. Han vokste opp sammen med de og de har hatt stor innflytelse på ham, og har nok vært med på å forme han som person. Tesman setter stor pris på dem.

Hvorfor tror du Ibsen har valgt å kalle Hedda for Hedda Gabler og ikke Hedda Tesman?
Henrik Ibsen mente at Heddas personlighet mer burde anses som sin fars datter enn sin ektemanns hustru.

Hva er temaet i stykket? Budskap?
Tema: Kvinnerollen

Kontraster mellom Tesman og Løvborg?
Den største kontrasten mellom Tesman og Løvborg er at Tesman lever og tenker i datidens tankeganger, mens Løvborg er mer retter mot fremtiden og skriver om den.


http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_litteratur

Tommeliten

Tommeliten handler om denne lille gutten som ikke er større enn en tomme. Eventyret omhandler forskjellige hendelser han kommer oppi på grunn av størrelsen og oppførselen hans. Det finnes flere versjoner av dette eventyret. Det ble blant annet innsamlet og skrevet ned med en personlig vri, av franskmannen Charles Perrault i 1667. Brødrene Grimm har også sin versjon av eventyret. Det blir omtalt som et undereventyr, det er en lang historie som foregår i en sekundær verden. I den engelske versjonen blir handlingen lagt til England med kong Arthur og trollmannen Merlin med. Den norske versjonen er en mye kortere historie i forhold til den engelske. Begge eventyrene har samme grunnhandling Det er et moralsk eventyr med en forebyggende hensikt med tanke på barns oppførsel. Eventyret har de typiske sjangertrekkene, med innledning, totallsloven og tretallsloven. Det ender dog trist, da Tommeliten dør i slutten.

Kvitebjørn kong Valemon

I eventyret om Kvitebjørn kong Valemon finner jeg mange sjangertrekk. For det første så begynner eventyret med ”Det var en gang...”, noe som er ganske typisk for eventyr. Det er ikke alle eventyr som begynner slik, men de aller fleste begynner med en lignende innledning. Det er gjentakelse i eventyret, tretallsloven er med sammen med loven om bakvekt: Her er det nemlig en far som har tre døtre, hvor den tredje og siste er mest viktig. Den tredje datteren blir giftet bort til en forhekset prins, og eventyret er et omskapelseseventyr som handler om hennes kamp for å gjøre prinsen sin til et helt menneske. Det er tre ting hun må gjøre for å oppheve forbannelsen og har tre hjelpemidler: Gullnøste, gullsaks og hespetre. Jenta er helten i eventyret og kjemper mot det onde, trollkjerringa. Etter kampen vinner heltinnen og eventyret får en rolig avslutning (hvileloven).

I dag da jeg kom på skolen, oppdaget jeg noe som var litt trist, men samtidig litt humoristisk. Jeg opplevde for første gang å se med mine egne øyne at noen hadde drevet hærværk på skolen. Det synes jeg er veldig leit, og svært unødvendig. Det er jo litt av risikoen det, ved å lage en så moderne og flott skolebyggning. Det er klart at det er mye mer aktuelt for rebelske ungdommer å gjøre skade på et nytt, dyrt og vakkert bygg, enn for eksempel et falleferdig hus. Lyset som flommer innover oss gjennom de store vinduene i gangen på avdelingen vår, skjemmes nå av en tarvelig hodeskalle og utsagnet "Satan's skole" skrevet ovenfor.

Det som var så morsomt med det hele, var at de som stod bak denne handlingen, hadde prestert å skrive feil! Jeg syns at hvis en først skal skrive noe på skolen, med så store bokstaver og med signalrød farge, så bør en i det minste ha gramatikken i orden! "Satan's skole"??? Hvorfor i alle dager må denne apostrofen være med? I engelsken brukes apostrofen på den måten. Hadde det vært skrevet på engelsk kunne det vært riktig, i og med at ordet "satan" brukes i flere språk. Men det er ingen tvil om at det skulle være på norsk.
Slik at dette innlegget kan være litt til nytte for noen, og slik at hovedreglene er klare: I norsk brukes altså ikke apostrof ved genitiv. Eksempler: Bokens omslag, mannens bil, Karolines sminke. INGEN apostrof her! Men ingen regler uten unntak: Ved ord som slutter på s, x, eller z, brukes apostrofen istedenfor genitivs-s'en. Eksempler: Anders' leilighet, Marx' skrifter, Waitz' treningskamerater. (Flere regler om genitiv og andre kjekke ting kan du finne på linken nederst).

Jeg håper at dere fremtidige bøller som har planer om å "tagge" på skolen vår, kan tenke dere litt om først, slik at dere i det minste kan skrive riktig!!


Kilder: http://www.korrekturavdelingen.no/K4apostrof.htm#a
Kopieringsrettigheter for bildet: Halvard Lea